AT-veien ble brukt som navn på den skogsbilveien som går på vestsiden av Lomma fra Guribysaga til Mattisplassen. Nedre del av denne veien heter i dag Guribysagveien.
AT-veien ble bygget av ungdommer (mange fra Hedemark og Østfold) som ble utkommandert gjennom Arbeidstjenesten (AT) under andre verdenskrig (1940–1945). Arbeidet med veien ble startet i 1943 og fullført (strekningen fra Tverrelva til Plassedammen) etter krigen. Hovedformålet med veien var å hente ut ved fra de store skogsområdene langs Lomma. Det var et stort behov for ved under krigen. Mange mener tyskerne også ønsket å bygge veien for å få en forbindelse med Ringerike de kunne benytte hvis andre veier var stengt eller ble ødelagt.
Opptil 100 ungdommer kunne være i sving samtidig med hakke, spade og stubbebryter. De lå i telt, først ved Guribysaga. Teltene lå rett nord for fossen. Se detaljkart. Senere lå de ved elven ved Soterudhytta (se nederste bilde ovenfor). Soterudhytta ble rekvirert fra Løvenskiold og var kantine (se bilde og detaljkart). Hytta ble bygget i 1938.
Leiren ved Soterud bestod av 15 "svensketelt" med gulv, en stor spisebrakke og kjøkkentelt. Det var en stor jobb å få fraktet alt dette inn på kronglete stier.
De måtte bruke hengebro eller vade elven for å komme fra leirområdet til veien der de arbeidet. Varer ble fraktet i løpestreng.
Under arbeidet benyttet de traller, som gikk på skinner, til å frakte masse fra veiskjæringer til fyllinger. En tralle og noen skinner ble funnet av Olaf Wiegels og er plassert ved inngangen til Lommedalsbanen som Wiegels etablerte i 1979 (åpnet i 1981).
Arbeidstjenesten (AT) var opprinnelig en ordning som ble innført av det norske Administrasjonsområdet sommeren 1940, og som i første omgang tok sikte på å skaffe nødvendig hjelp til landbruket. Senere overtok nazistene arbeidstjenesten, og den fikk også en militær rolle. Det ble obligatoriske utskrivninger av ungdommer, og disse ungdommene var tenkt satt inn i kamper på kontinentet på tysk side. Hjemmestyrkene gjennomførte flere aksjoner mot kontorer som sto for utskrivning. De som stakk av fra arbeidstjenesten var de opprinnelige "Gutta på skauen". Senere er dette blitt et begrep for all motstandsvirksomhet som foregikk i marka.
Mot slutten av krigen forlot tyskerne Soterudhytta, og den ble benyttet av Milorg 13312.
Mer om Soterudhytta og Soterud
Soterudhytta (som ligger i Hole kommune og ikke har egen markør på dette nettstedet) har navn etter Soterud. Soterud var en tidligere setre vest for Soterudleiken ned mot Lomma. Ifølge seterlistene fra 1935 ble den nedlagt på
1870-tallet. Opprinnelig var det tre setre her, og her setret gårdene Leine, Hamnor og Bjørke. Nå er det knapt mulig å se rester av setrene.
Det har også vært en finneplass på stedet. Litt opp i skråningen bodde det folk frem til 1828. Man har funnet overstenen til en håndkvern som har hengt i peisen. Når finnene skulle koke grøt, hadde de på bygg i kvernen og malte rett ned i gryta. "Denne grauten vart bustete som ryggen på rånan", sa en person som var født ca. 1845. Med tilskudd av bark (mest furu og alm) og matmose, livberget de seg på et vis.
Kilder:
Christensen. Trygve. (1995). Bærum og krigen 1940–1945. Bærum bibliotek
Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon Kunnskapsforlaget
Grimestad, Sverre (2013). Nordmarka i nord. Dreyers forlag, Oslo
Budstikka 22.09.1944
Odd Joachim Olsen. Beboer i Kampeveien 48 i Lommedalen
